Five Nights at Freddy's 2

Når jeg vurderer et skrekkspill til mobilen, spør jeg først om spenningen kommer av valg jeg tar, eller bare av plutselige skvettere. Five Nights at Freddy's 2 treffer best når du liker å følge med, lære mønstre og ta raske avgjørelser under press. Det er et strategisk skrekkspill fra Clickteam USA LLC, og i min erfaring er det mer intenst enn avslappende: Du får ikke mye rom til å koble av mens du spiller.

Et nytt mareritt på Freddy's

Oppfølgeren til det populære skrekkspillet fortsetter der det forrige slapp, men med noen interessante vendinger. Du spiller som en nattvakt som skal passe på Freddy Fazbear's Pizza. Men her er tvisten: denne gangen er det flere animatroniske figurer som er ute etter deg, og du har ingen dører å beskytte deg med. Yikes!

Det som virkelig satt meg på kanten av stolen var hvordan spillet klarer å skape en konstant følelse av paranoia. Hver lyd, hvert lite blink, får deg til å hoppe. Jeg tror ikke jeg har sjekket så mange kameraer siden jeg var tenåring og spionerte på naboene.

Gameplay og mekanikk

Det som er nytt i Five Nights at Freddy's 2 er at du har en fremskreden verktøykasse til å hjelpe deg. Du har en lommelykt for å skremme bort de skumle, og du må hele tiden holde et øye med musikkboksen for å holde en av animatronikkene i sjakk. Men pass på, for å bruke lommelykten for lenge vil tømme batteriet, og det vil du virkelig ikke.

En annen ting jeg la merke til var hvordan spillet klarte å balansere mellom å være utfordrende uten å bli frustrerende. Hvert nivå krever litt mer av deg, og det er en tilfredsstillende følelse når du klarer å fullføre en natt uten å bli "fanget".

Hvordan jeg ville spilt det på mobilen

Den mest nyttige vanen er å behandle hver handling som en del av en liten rutine, i stedet for å reagere tilfeldig på alt som skjer. Jeg ville først lært meg hvordan kontrollene oppfører seg, og deretter brukt korte økter på å legge merke til hvilke lyder og signaler som betyr at noe krever oppmerksomhet. Det gir et bedre grunnlag enn å holde lommelykten aktiv av nervøsitet eller bytte kamera uten en grunn.

Et konkret eksempel er en kort spilløkt på sofaen etter middag. Hvis jeg bare har noen minutter, kan jeg prøve én natt og avslutte når jeg merker at konsentrasjonen faller. Spillet belønner oppmerksomhet, så det er lite poeng i å fortsette når jeg begynner å overse tegn jeg vanligvis ville fanget opp. Hodetelefoner kan gjøre lydene lettere å følge, men de gjør også skrekkopplevelsen mer intens; jeg ville valgt høyttaler hvis jeg spiller sent og ikke vil bli skremt av hvert eneste utslag.

På en berøringsskjerm er det også verdt å være bevisst på hvor du holder fingrene. Når tempoet øker, kan forhastede trykk gjøre det vanskeligere å følge med på situasjonen. Jeg får mer ut av å holde telefonen stødig og bruke rolige, bevisste trykk enn å forsøke å trykke raskest mulig. Hvis du spiller mens du er på farten, bør du velge et øyeblikk der du kan se skjermen ordentlig og høre lydene; dette er ikke et spill jeg ville startet midt i en travel reise eller mens jeg må følge med på andre ting.

Hva slags skrekkspill passer best?

Sammenlignet med skrekkspill som lar deg utforske store områder, er dette en mer avgrenset og konsentrert type opplevelse. Du får ikke den samme følelsen av å vandre rundt og oppdage steder i eget tempo. I stedet handler mye av spenningen om å holde oversikt, tolke det du ser og velge hva du skal gjøre videre. Det er nettopp derfor spillet kan passe for deg som liker strategi blandet med skrekk, men mindre for deg som først og fremst vil ha fri utforsking eller en lang historie å følge.

Det skiller seg også fra skrekkspill som hovedsakelig bruker jaktsekvenser eller raske refleksprøver. Her oppstår presset i stor grad fordi du må holde flere hensyn i hodet samtidig. Mitt råd er å ikke tolke hvert nederlag som et tegn på at du mangler reaksjonsevne. Prøv heller å finne ut hvilken oppgave du overså, og juster rekkefølgen på det du følger med på neste gang. Den læringen er en stor del av tilfredsstillelsen, men den kan også gjøre gjentakelser mindre morsomme hvis du helst vil komme videre uten å øve.

Grafikk og lyd

Grafikken er akkurat passe creepy, med en retro-følelse som passer perfekt til atmosfæren. De animatroniske figurene ser enda mer uhyggelige ut enn i det første spillet, noe som virkelig gir deg frysninger nedover ryggen. Men det som virkelig skiller seg ut er lydeffektene. Hver skrapelyd, hvert fottrinn, får pulsen til å stige, og musikken er urovekkende nok til å gi deg mareritt.

Lyden er mer enn pynt; den bidrar til at jeg følger med selv når skjermen ikke viser hele situasjonen. Derfor kan det være lurt å spille et sted der du faktisk får med deg lydsignalene, heller enn å ha spillet gående nesten lydløst i bakgrunnen. Samtidig kan den samme lydbruken bli slitsom hvis du ikke liker vedvarende uro. En lavere lydstyrke kan gjøre økten mindre intens, men da bør du være oppmerksom på at du også kan gå glipp av noe av stemningen og informasjonen lydene gir.

Pris, forventninger og plattform

Spillet koster 34,00 kr, så jeg ville tenkt gjennom om du faktisk liker å lære deg et krevende mønster før du kjøper. Det er ikke en stor, fri skrekkopplevelse der du kan ta ting i ditt eget tempo; du betaler for en bestemt type konsentrert press. For Android kreves minst versjon 6.0, og spillet står nå på versjon 2.0.7. Det er nyttig å sjekke at enheten din oppfyller systemkravet før du bestemmer deg.

Det finnes også kjøp i appen på 55,00 kr ved fakturering via Play. Jeg ville skilt mellom selve kjøpsprisen og eventuelle valg inne i spillet, og ikke regnet med at du trenger å bruke mer for å få en grunn til å prøve det. Hvis du vil holde mobilspillbudsjettet helt forutsigbart, bør du være oppmerksom på kjøpsmulighetene før du lar andre bruke enheten. Spillet har PEGI 12, og den uhyggelige stemningen gjør at jeg ville vurdert barnets toleranse for skrekk, ikke bare aldersmerkingen alene.

Det ble utgitt 12. november 2014, men det er ikke nødvendigvis et minus for denne typen spill. Den enkle, avgrensede presentasjonen er en del av særpreget, og du trenger ikke en moderne, realistisk visuell stil for at stemningen skal fungere. Likevel bør du ikke kjøpe det i forventning om et nytt visuelt uttrykk eller en stor, moderne produksjon. Her er det spenningen i situasjonen som må bære opplevelsen.

Hvem bør velge det – og hvem bør la være?

Med en gjennomsnittlig vurdering på 4,5 fra rundt 120 000 vurderinger og over én million installasjoner har det nådd mange mobilspillere. Det sier noe om hvor bredt det har blitt prøvd, men det avgjør ikke om akkurat du vil trives med det. Jeg ville anbefalt det til deg som liker korte, intense økter, oppmerksomhetsbasert spilling og skrekk som bygger seg opp gjennom lyd og forventning. Det kan også passe hvis du vil ha noe å mestre alene, der det å forstå mønstrene er en del av moroa.

Jeg ville derimot valgt noe annet hvis du misliker å bli skremt, blir fort frustrert av gjentakelser eller ønsker å spille mens du samtidig følger med på en samtale. Det passer heller ikke godt som et rolig spill for å koble av før leggetid hvis du vet at urovekkende lyder holder deg våken. For barn eller andre som er usikre på skrekk, ville jeg prøvd en roligere type strategi- eller gåteløsning først, fremfor å anta at en mobilversjon gjør opplevelsen mildere.

Opplevelse og innlevelse

Jeg tror det som gjør Five Nights at Freddy's 2 så effektivt er hvordan det klarer å suge deg inn i sin verden. Du føler virkelig at du er der, i den mørke, ekle pizzarestauranten, uten noe annet enn din listighet til å overleve. Det er som å være med i din egen skrekkfilm, og jeg elsket hvert skremmende minutt av det.

En liten, men viktig avveining er at innlevelsen også gjør spillet mindre tilgivende når du spiller uten fullt fokus. Det fungerer best når du kan sette av oppmerksomheten til spillet, ikke når du bare vil ha noe i bakgrunnen. Jeg ville også startet med forventningen om å lære gjennom forsøk, ikke om å mestre alt første gang. Den innstillingen gjør nederlag lettere å ta, og hjelper deg å vurdere om utfordringen faktisk er morsom for deg eller bare masete.

Min anbefaling før du bestemmer deg

Hvis du allerede kjenner serien, er dette et naturlig valg når du ønsker mer av den nervøse overvåkingen og mindre av fri utforsking. Hvis du er ny, kan det likevel fungere som et første møte med denne typen skrekk, så lenge du tåler å bli overrasket og er villig til å lære kontrollene. Jeg ville ikke valgt det kun fordi du ser etter «et skrekkspill»; undersjangeren betyr mye. En utforskingsbasert tittel passer bedre hvis du vil gå rundt og undersøke, mens et roligere strategispill passer bedre hvis du vil tenke uten konstant uro.

Den praktiske kostnaden ved å bytte til et annet spill er først og fremst tid og forventninger: Her må du venne deg til et bestemt tempo og en bestemt måte å følge med på. Hvis du etter noen økter fortsatt opplever at du bare reagerer på skvettere, og ikke liker å finne mønstrene bak dem, er det sannsynligvis bedre å velge en annen type skrekk. Hvis du derimot begynner å forstå hvorfor du ble tatt på senga, blir forsøket på nytt en del av belønningen.

Så, hvis du er ute etter et spill som gir deg gåsehud og får hjertet til å slå litt raskere, gi dette et forsøk. Men vær advart: det er ikke for de lettskremte!